GYLDNE SNITT AS
”Magiske Tønsberg” er en vandringsbok i Norges eldste by! I boken gjør jeg betraktninger over det autentiske og karakterfaste som fremdeles finnes i byen. Jeg undrer meg over hvordan livet en gang kan ha vært her. De gamle bygningene og gatene bærer alle en historie som jeg mener det er verdt å lytte til.
Som tradisjonell arkitekt tar jeg meg i å tenke at fortidens tømrere, byggmestere og senere arkitekter skapte mer tiltalende omgivelser for 100 år siden enn i dag. Mitt håp er at vi kan finne tilbake til mer harmoniske og menneskelige omgivelser gjennom å studere det som ble skapt på den tiden da klassiske prinsipper ble fulgt og omfavnet.
Boken er basert på 111 malerier, tegninger og skisser som jeg startet med på tidlig 1980-tallet.
Jeg ønsker med dette å dele gleden over det jeg ser i det vakre som fremdeles eksisterer der jeg rusler gatelangs Tønsberg med penn og pensel
Kontakt meg for signert utgave!
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Som arkitekt/formgiver er jeg opptatt av å bidra til gjenopprette/bevare identitet og egenart, samt å bidra til en estetisk utvikling av våre byer. Jeg tilbyr arkitektur basert på vår tradisjon forent med moderne teknologi og dagens behov.
Tidligere hadde omgivelsene kvaliteter som sikret både identiteten og estetiske opplevelser. Disse kvaliteter var forankret i vår klassiske tradisjon. Da modernismen ble akseptert som den gjeldende retning for arkitekturen forsvant stedets egenart. Dette er en logisk konsekvens av at den moderne stilen har det samme formspråk som utøves over alt. Kanskje mistet vi litt av vår identitet og tilhørighet til omgivelsene i denne utviklingen. Det moderne vil forøvrig bli umoderne i fremtiden.
Jeg mener arkitektene har et ansvar for å tilbakeføre de kvalitetene som er gått tapt. Dette er en ganske utfordrende oppgave. Vi kan ikke kopiere fortidens arkitektur, den er historie. Jeg mener forøvrig vi trenger å respektere de lover om egenart, klassisk geometri og estetikk som vi i utgangspunktet er en del av.
Arkitektur og skjønnhet
Kan det være slik at estetikk og skjønnhet er objektivt? Kan det være vi liker gamle hus fordi de er bygget i en klassisk målestokk og med klassiske proporsjoner slik de fleste hus ble tegnet for 100 år siden? Alle stilarter har sine kvaliteter. For øvrig mener jeg forutsetningen for kvaliteten er at formgiver har kunnskap om, og evne til å skape i de grunnleggende lover om komposisjon og arkitektur.
Den moderne stilen har, som alle de andre, gode kvaliteter. Problemet med modernismen er at den klippet båndene til vår kulturelle arv. Dette medførte at estetikk og skjønnhet er ikke lenger var objektivt fundamentert på
geometriske (naturens) lover. Med modernismen forsvant også områdets egenart som en konsekvens av at den moderne stilen har det samme formspråk som utøves over alt. Det er fasinerende å observere at forståelsen til disse lovene eksisterte over hele landet for 100 år siden, også i provinsene. For videre å underbygge dette vises til denne studie av en gård oppført i Norge på 1800-tallet.
Den tidlige moderne arkitekten var på 1900-tallet skolert i disse lovene. Disse arkitektene skapte derfor i sin tid mange ikonisk gode og elegante ”moderne/funkis” bygg. Kanskje kan vi finne tilbake til estetikken og det vakre ved å studere det formgivere skapte, da klassiske prinsipper ble fulgt og forstått.
Underlig er det å betrakte de vakre linjene til Osebergskipet på havna i Tønsberg når jeg blir klar over at de som bygde dette skipet var utøvere av klassisk design med opprinnelse i Egypt og Grekenland. Da vår kjente kunstner Else Christie Kielland studerte de antikke lovene, fant hun ut at både stavkirker og viking-skip ble bygget etter disse reglene. Søker vi lenger inn i temaet vil vi finne at de klassiske proporsjoner eksisterer i selve menneske kroppen, faktisk i all natur. Det kan virke som om det naturskapte er i utgangspunktet basert på bestemte proporsjoner.
Et fellestrekk for disse proporsjoner er at mennesket opplever dem harmoniske. Proporsjonene er kalt Det Gyldne Snitt. Det kan enkelt beskrives som; en linje delt i to størrelser hvor den største delen er mellomproporsjonalleddet mellom summen av begge og den minste. (a+b:b=b:a). Deleforholdet kan påvises i det meste av egyptisk og gresk kunst og arkitektur, og i store deler av vår historiske byggeskikk. Kan hende disse fundamentale lovene til enhver tid påvirker oss.
I den greske antikken, som er vestens kulturelle opphav, var skjønnhet/harmoni synonymt med sannhet. Det Gyldne Snitt eksisterer også i klassisk musikk (Bach etc.). Interessen for fenomenet ble sterkt økende da Dan Browns bok ”Da Vinci koden” kom.